Har du hjernerystelse?
En hjernerystelse er en lett hodeskade som følge av et slag mot hode, nakke eller kropp. Symptomer på hjernerystelse kan oppstå umiddelbart eller mange timer etter slaget. Kortvarig tap av bevissthet kan forekomme, men er ikke nødvendig for å stille diagnosen.
Hjernerystelse er en relativt vanlig skade som rammer omtrent 15-30.000 nordmenn hvert år. Som regel er hjernerystelse en forbigående funksjonsforstyrrelse, men 10-30% av de som rammes utvikler senfølger.
Hjernerystelse medfører forstyrrelse av hjernefunksjonen, og viser seg ved én eller flere av følgende symptomer. Hodepine og fatigue er mest utbredt:
De første 48 timene
Det er anbefalt å ta det med ro og unngå stimuli og aktivitet rett etter en hjernerystelse. Unngå i størst mulig grad skjermbruk. Husk å hvile mye, men det anbefales å holde seg litt i bevegelse.
Av hensyn til eventuelle senere forsikringssaker kan det være lurt å tidlig dokumentere akuttsymptomer hos lege eller legevakt.
Det er en liten risiko for at det kan oppstå hjerneblødning etter et kraftig slag mot hodet. Det er derfor viktig at en voksen kan holde øye med deg det første døgnet. Kontakt legevakt hvis du opplever sterke plager som besvimelser, sterke hodepiner, hyppig oppkast, uforståelig tale, lammelser, synsforstyrrelser eller blod sivende fra øre eller nese.
De første ukene
Det er vanlig med lette symptomer i 2-4 uker etter en hodeskade. For noen oppstår symptomene rett etter hjernerystelsen, for andre kan det skje mer gradvis i løpet av de første uker. Symptomene kan endre seg fra dag til dag, og kortvarige symptomforverringer er ikke farlige.
Det er viktig å gradvis øke aktivitetsnivået. Prøv å være litt mentalt og fysisk aktiv, men ikke så mye at du opplever symptomøkning over flere dager. Ta også kontakt med lege ved mistanke om andre skader som har samme symptombilde, som for eksempel hode-nakke- traume.
Vedvarende symptomer etter 4 uker
Hvis du har symptomer som varer lengre enn 4 uker, kalles det ofte for post commotio symptomer (PCS). Dersom du opplever at symptomene vedvarer, bør du kontakte fastlegen. Du kan be fastlegen om henvisning til en poliklinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering. Det finnes også private tilbud man kan benytte seg av.
Et av de vanligste symptomene for de som har langvarige ettervirkninger, er det som kalles fatigue. Denne typen utmattelse kjennetegnes ved at den ikke står i forhold til innsats og aktivitet. I tillegg til å tilrettelegge hverdagen, er det hensiktsmessig å opplyse venner og kjente om behovet for hvile. Det er også lurt å ta kontakt med lege og arbeidsplass angående forsiktig opptrapping til jobb eller skole. Anbefalte tilpasninger i skolen er å få sin egen timeplan og utvidet tid på eksamen. I arbeidslivet er det anbefalt å unngå deadlines, samt legge inn faste pauser uavhengig av dagsform.
Det er avgjørende med en god aktivitetsbalanse i rehabiliteringsprosessen. Man skal lytte til kroppens behov for hvile, samtidig som man skal sørge for å ikke være for inaktiv. Det beste er en gradvis opptrapping av intensitet og varighet av hverdagsaktiviteter. Man kan med fordel lage en ukeplan som er tilpasset den kapasiteten man har, og øke med den som utgangspunkt. Det er likevel vesentlig at man tar pauser dersom symptomene øker underveis, uavhengig om man driver med mental eller fysisk aktivitet.
Vær oppmerksom på at smertestillende medisiner kan lette smertene, men også sløre symptombildet slik at man ikke blir oppmerksom på eventuelle faresignaler.
Utbredelse
Mellom 15 og 30.000 nordmenn rammes av hjernerystelser hvert år (FHI 2019). De fleste som blir rammet blir friske i løpet av 2-12 ukers tid, men et sted mellom 10 og 30% får skader som kan vare over lengre tidsperioder. Dette kalles ofte Post-commotio symptomer (PCS) eller kroniske hjernerystelsessymptomer.
Den totale kapasiteten for personer med PCS er ofte redusert, og pasientene opplever ofte forverring ved fysisk og/eller mental overanstrengelse. Dette medfører betydelig nedsatt livskvalitet og arbeidsevne. I en dansk studie har hjernerystede over 1,5 ganger økt risiko for å ikke ha normalt arbeid 5 år etter skaden (Graff & al. 2019).
Ytterligere informasjon
Hvis du ønsker noen å snakke med som forstår hva du går gjennom, og som kan gi råd om hvordan du kan mestre hverdagen, så anbefaler vi at du ringer oss på Hjernerystelsestelefonen. Ring våre likepersoner på telefon 77 58 77 78 torsdager kl 18-20.
Vi har laget et informasjonsskriv om hjernerystelse og Hjernerystelsesforeningen som vi håper dere vil spre til så mange dere kan. Bare hvis folk vet om oss kan vi spre informasjon. Ta skrivet med til legen din og spre det blant politikere og nyhetsmedier, heng det opp på arbeidsplassen eller vis det til fagforeningen!
Vi kan også trygt anbefale overlege og professor Toril Skandsens brosjyre om langvarige plager etter lette hodeskader.
Les gjerne mer om PCS i en oversiktsartikkel fra Tidsskrift for den norske legeforening.
Vi i Hjernerystelsesforeningen har laget informasjonsvideoer med overlege Lars Nysether og psykolog Daniel Løke. Her kan du lære mer om langvarige ettervirkninger etter hjernerystelse, spesielt opptrening og fatigue.
Overlege Eirik Vikane og kolleger har laget en informasjonsvideo om hjernerystelse som informerer godt om den første fasen etter hjernerystelsen. Men vær klar over at denne videoen ikke kommer inn på de vanligste langvarige ettervirkningene etter en hjernerystelse, som PCS.
#hjernerystelse #PCS #hjernerystelsesforeningen #hvaerhjernerystelse
#hjernerystelse #hvaerhjernerystelse #harduhjernerystelse #hjernerystelsesforeningen #PCS
