Hodepine
Hodepine er et svært vanlig symptom etter hjernerystelse og kan oppstå i mange forskjellige former. Disse kan behandles ulikt avhengig av typen hodepine.
Hodepine etter hjernerystelse - et vanlig problem
De fleste har opplevd å ha hodepine, men etter et slag mot hodet kan hodepinen endre karakter og bli en tilbakevendende del av livet. Posttraumatisk hodepine er et av de hyppigste symptomer ved hjernerystelse, og ofte er hodepinen sterkere ved mildere traumer. Studier indikerer at mange, trolig de aller fleste, utvikler posttraumatisk hodepine. Typisk avtar hodepinen i løpet av 1-3 måneder, men i noen tilfeller kan den bli kronisk.
Hodepine inndeles tradisjonelt i forskjellige typer med ulike årsaker og behandlinger, men det er ofte slik at de forskjellige hodepinene overlapper og iblant forverrer hverandre.
Hvis du har hodepine, er det en god idé å føre en dagbok over dem, hvor du for eksempel klassifiserer hodepinen på en skala fra 1-10, hvor 10 er verst tenkelige smerte. Notér samtidig om du tok medisiner for smerten og om det hadde en effekt.
Posttraumatisk spenningshodepine
En hjerne med hjernerystelse har behov for ro og hvile, og ofte opplever folk med senfølger etter hjernerystelse en fysisk svakhet og tretthet/tyngde i kroppen, litt som når man har influensa. Det er viktig å finne en balanse mellom hvile og aktivitet. Aktivitet er viktig for å unngå muskelspenninger og hodepine fordi det holder musklene sterke og fleksible, forbedrer blodsirkulasjonen og reduserer stress. Samtidig er balanse mellom hvile og aktivitet avgjørende for å hjelpe kroppen med å restituere seg, samtidig som muskelstyrke og fleksibilitet opprettholdes. For mye hvile kan føre til muskelsvekkelse og spenninger, mens for mye aktivitet kan overbelaste kroppen. En god balanse bidrar til bedre helse og forebygger hodepine.
Avspenning og uttøying av nakke- og ryggmuskulatur kan være viktig ved hodepine fordi det reduserer muskelspenninger, forbedrer blodsirkulasjonen og fremmer avslapning, noe som kan lindre smerten og øke velvære i kroppen. Massasje kan være gunstig for noen, men normalt anbefales å gjøre noe selv.
Antidepressiva kan forebygge hodepine ved å stabilisere nivåene av visse kjemikalier i hjernen, som serotonin og norepinefrin. Disse kjemikaliene påvirker både humør og smerte, og ved å balansere dem kan antidepressiva redusere hyppigheten og alvorligheten av hodepine. Du trenger ikke å ha en depresjon for å bruke disse legemidlene. Snakk gjerne med din fastlege om dette.
TMJD (temporomandibulær dysfunksjon) er en form for spenningshodepine, hvor spenninger i tyggemuskulaturen forårsaker hodepine i tinningregionen. Kronisk stress kan gjøre at du spenner i kjeven og eventuelt skjærer tenner om natten.
Snakk med tannlegen om du skjærer tenner om natten, og om en biteskinne kan hjelpe mot hodepine.
Posttraumatisk migrene
Migrene er en dunkende ensidig smerte som ofte er ledsaget av lys- og lydoverfølsomhet, og kan være ledsaget av kvalme og oppkast. Hodepinen forverres av aktivitet som øker pulsen, og ofte er smerten så voldsom at man tvinges til å hvile seg i et mørkt og stille rom. Et ubehandlet migreneanfall vil maksimalt vare i tre dager, men varigheten og antallet av anfall per måned varierer mye. De fleste pasienter har glede av kalde omslag eller isposer/frosne erter på hodet.
Migrene kan være arvelig, men kan også oppstå etter et hodeskade. Klinisk er de nesten identiske, og behandlingen er den samme og utføres av din fastlege. Behandlingen består dels av anfallsbehandling og dels av forebyggende medisinsk behandling. Dessuten har botox-injeksjoner blitt vanlige i migrenebehandling, hvor omtrent halvparten har nytte av å få lammet muskler rundt noen av nervene som mistenkes å være involvert i migrene. Botox-injeksjoner utføres kun av nevrologer i Norge, og først når medisinsk behandling er forsøkt.
Hvis din hodepine ofte kommer tilbake, går ut over din evne til å fungere og ikke lar seg stanse med reseptfrie smertestillende, bør du oppsøke din fastlege. De aller fleste med migrene får både diagnose og behandling hos fastlegen. Fastlegen har hovedansvar for migreneoppfølgingen i det offentlige helsevesenet, og de aller fleste følges bare opp der. Fastlegen kan skrive ut medisiner både til forebyggende behandling og til anfallsbehandling.
For de aller fleste med migrene vil det være nok for å dempe hodepineanfallene. Hvis du ikke blir bedre, eller blir verre etter å ha forsøkt flere ulike medisiner, så kan fastlegen henvise deg til nevrolog. Det er et krav til fastlegen at hun skal prøve ut dette først, så en henvisning som sendes tidligere kan risikere å bli avvist av nevrologen.
Det finnes flere fagmiljøer med god kompetanse på posttraumatiske hodepinplager, blant annet ved Ullevål sykehus og ved Sunnaas sykehus avdeling på Aker sykehus. Du kan finne en oversikt over flere behandlingssteder på våre lukkede medlemssider
Elektrisk stimulering gjennom elektroder på kraniet har vist seg å kunne hjelpe i noen få tilfeller av posttraumatisk hodepine og migrene. Men metoden er ikke utbredt i Norge da effekten ikke er godt nok bekreftet. Vær skeptiske og forsiktige overfor behandlere som tilbyr dette. Nevrostimulering kan bli et alternativ til medisinsk behandling i fremtiden.
Riktig behandling av migreneanfall kan bidra til at du får færre hodepinedager. I tilfelle av alvorlig migrene kan det være en idé å snakke med Hodepine Norge for ytterligere støtte og råd.
Cervikogen hodepine
Cervikogen hodepine er smerte som skyldes mikroskader på nakkeligamenter, -muskler og -bindevev, typisk etter en overstrekk og påfølgende bøyning av nakken, altså en ulykke hvor nakken overstrekkes. Slike ulykker refereres ofte som whiplash, men cervikogen hodepine opptrer også i litteraturen som occipital nevralgi, da overstrekk i nakken kan forårsake en kronisk betennelse i en stor nerve i nakken – n. occipitalis.
Denne typen hodepine kan ligne migrene, da den ofte også er ensidig, men i motsetning til migrene er smerten ikke dunkende. Stillinger som belaster nakken, slik som PC-arbeid eller sykling med fremskutt hake, kan provosere frem hodepinen, og det er typisk ømhet i nakken, spesielt i området hvor n. occipitalis går ut.
Den oppståtte skjevheten i de øverste nakkevirvlene kan eventuelt avhjelpes med manuell behandling hos osteopater, kraniosakralterapeuter og kiropraktorer. Det tilrådes imidlertid å være svært forsiktig ved manipulasjon av nakke- og ryggvirvler, da forverring kan forekomme. Informér behandleren grundig om din tilstand og uttrykk tydelig ditt behov for en mild tilnærming til behandlingen.
I USA er en form for kiropraktikk spesielt brukt ved senfølger etter hjernerystelse, hvor den øverste ryggvirvelen, C1-atlas, justeres ved bruk av lydbølger (kalt Atlas Alignment) eller manuelt (kalt NUCCA-metoden). Metodens effektivitet og sikkerhet er ikke fastslått etter norske standarder.
Andre behandlingstiltak kan være injeksjon med lokalbedøvelse som depot i nakken rundt n. occipitalis, som antas å være involvert i årsaken bak denne hodepinen. Disse injeksjonene kalles GON-blokkader og utføres av nevrologer.
Yoga, pilates og andre statiske treningsformer kan avhjelpe muskelspenninger, men unngå hodestående og enhver form for ustabilitet.
Se også informasjon om treningsintoleranse.
Medisinsk overforbrukshodepine
Et langvarig overforbruk av smertestillende medisin og/eller migrenemedisin kan forårsake en kronisk tilstand av hodepine. Det er normalt uproblematisk å ta paracetamol inntil 4 ganger om dagen, men det frarådes å ta smertestillende medisin mer enn 14 dager i måneden og migreneanfallsmedisin 9 ganger i måneden.