Marit Tinmannsvik er kvinnen bak det nye lokallaget for Hjernerystelsesforeningen i Trondheim. Hun sier at det er viktig å spre informasjon gjennom fellesskap og ekte menneskemøter.
Tekst: Maja Ottarsrud
Samling på Batteriet i Trondheim
Den første samlingen gikk av stabelen den 3.mai, på «Batteriet» i Trondheim. Erfaringsutveksling stod på agendaen, og medlemmene satte seg komfortabelt til rette i en liten sofagruppe. Her ble de servert frukt, kaffe, kjeks og te, men kanskje aller viktigst - en anledning til å dele tanker, historier og følelser.
Men det er også helt legitimt å bare lytte. Batteriets lokaler er velegnet for lokallagets behov. I pausen kunne man trekke seg tilbake. Det er viktig å skape et trygt rom, hvor alle føler at det er lov til å ta ting i sitt eget tempo.
-Det ble likevel sånn denne gangen, at gruppen var særdeles snakkesalig. Vi blir så ivrige vet du, fordi vi møter noen som er lik oss selv. For noen var det aller første gang de opplevde det, sier Marit.
Det kom både gamle og nye medlemmer på det første møtet 3.mai.
-Etter at alle hadde fortalt sine historier, så var det fritt frem for småprat, og etter et par timer så jeg at folk begynte å bli litt slitne. Noe som er et typisk for oss med langvarige ettervirkninger. Da er det vanlig å miste tråden i samtaler og streve med konsentrasjonen generelt.
Personer som lever med langvarige ettervirkninger etter hjernerystelse vil ofte oppleve å bli slitne fortere enn før. Det er en slitenhet som er vanskelig å hvile seg bort fra. Derfor er det helt essensielt å skape et rom hvor alle har forståelse for disse begrensningene, som kanskje ikke familie og venner kan kjenne seg igjen i.
Forståelse og håp
Marit understreker imidlertid at lokallagets fremste misjon, er håp. Det er lett å la seg henfalle til mørkere tanker når kropp og hode ikke spiller på lag. Statistikken viser nemlig at så mange som 10-30% opplever langvarige plager etter en hjernerystelse. Mange vil trenge måneder og år for å oppleve bedring. Det er likevel viktig å huske på at de fleste blir helt eller tilnærmet «friske», noe Marit er spesielt opptatt av å kommunisere til de yngre medlemmene. De som kanskje ikke har en verktøykasse fra tidligere i livet og som ikke har «kommet ordentlig i gang», vil muligens være enda mer utålmodige med sin egen kropp.
-Vi opplever også at mange av medlemmene våre blir møtt av et helsevesen som tilskriver hele symptombildet til ”noe psykisk”. Dette er fordi det ofte mangler kunnskap om langvarige ettervirkninger. Jeg ønsker meg en helhetlig og tverrfaglig undersøkelse av alle som opplever disse symptomene, slik at de unngår å bli en kasteball i systemet.
Marit har alltid vært munter og sosial, men etter hjernerystelsen for noen år tilbake, opplevde hun mye fatigue og stort behov for å lade opp alene. Mange sosiale aktiviteter måtte derfor velges bort. Men Marit er ikke typen til å sitte stille, og var derfor rask med å finne gode alternativer. Hun visste nemlig om et knippe mennesker som bodde i nærheten, og som navigerte hverdagen med de samme utfordringene som henne. Dermed tok det ikke lang tid før Marit inviterte hjem til seg, på kaffe og en uformell prat. Noe som skulle bli en regelmessig affære.
Det kjentes godt å ha et miljø og støtteapparat så tilgjengelig. Idéen om å starte lokallag ble unnfanget etter at hun ble med i Hjernerystelsesforeningen. Hjernerystelsesforeningens medlemsmøter på Batteriet i Oslo har vist at mange har nytte av et fellesskap, så det fantes nok flere i andre deler av landet med samme behov. Styret foreslo derfor at Marit kunne starte lokallag i Trondheim. Målet er å skape et møtested hvor man ønsker å dele erfaringer og lære av hverandre.
Ikke alt kan foregå i Oslo
Det langsiktige målet er at å skape et dynamisk nettverk. At det vil komme flere og nye medlemmer til, men at også noen etter en periode blir såpass friske, at de ikke lenger har behov for tilbudet. Det er likevel viktig å understreke at alle er velkomne så lenge de trenger og ønsker det. Det er ingen tvil om at den første samlingen var en suksess.
-Alle var strålende fornøyde. De takket for seg og gleder seg allerede til neste gang. Det opplevdes godt å ha bidratt til å samle likesinnede som har behov for et fellesskap som dette.
Det er plass til mange flere, og fremtidige møtedatoer vil legges ut på Hjernerystelsesforeningens nettside og sosiale medier.
Ny møtedato er 15. juni, og velkommen skal du være!