top of page

Velkommen, Mona!

Oppdatert: 27. mai



Tekst: Maja Ottarsrud



Vi ønsker Mona Solberg velkommen som ny daglig leder i Hjernerystelsesforeningen!


Mona har alle kvalitetene en forening i vekst kan drømme om – mye erfaring, empati, og handlekraft, samt mange jern i ilden. Hun har tidligere jobbet som nestleder og forskningsansvarlig i Akupunkturforeningen, hvor hun fikk verdifull erfaring med foreningsstruktur, myndighetskontakt og opplysningsarbeid. Mona er også lokalpolitisk aktiv i Arbeiderpartiet og har en master i helsefagvitenskap.  På toppen av det hele har hun tidligere jobbet som forskningskoordinator - en jobb som gir mye innsikt i hvordan pasientbehandling settes i system.

 

I skjæringspunktet av alt Mona har jobbet med – står mennesket og ønsket om å hjelpe.

 

Vi har intervjuet Mona slik at dere kan bli litt bedre kjent med henne.

 

-Først av alt – hvilken rolle har du i foreningen? 

 

-Jeg er ansatt som daglig leder i 50% stilling i Hjernerystelsesforeningen, hvor hovedvekten skal ligge på politisk arbeid, synlighet, administrative oppgaver og kontakt med myndigheter. 

 

-Hvorfor søkte du deg til oss, og hvilke egenskaper tror du kommer godt med i denne rollen? 

 

-Jeg er veldig opptatt av et godt helsevesen hvor pasienter blir møtt på en god måte. Styret i Hjernerystelsesforeningen består av personer som er opptatt av forskning, og at de rådene som gis er forskningsbaserte. Dette sammenfaller godt med mine verdier og tidligere erfaring. I tillegg vil jeg trekke frem mitt arbeid som akupunktør, som utstyrte meg med en god forståelse for hva mennesker med ulike plager trenger. Jeg har også selv personlig erfaring med hjernerystelse.

 

-Du sier du har personlig erfaring med hjernerystelse. Vil du snakke litt mer om det?

 

-Jeg fikk selv hjernerystelse i 2019, etter fall på isen. Det hadde lagt seg nysnø over parkeringsplassen, og deler av denne var ikke strødd. Jeg skled, og falt rett på bakhodet. I utgangspunktet trodde jeg at hjernen ville tåle å falle 163 cm, men MR har vist i etterkant at det ble en blødning i luktelappen i hjernen, som har ført til at jeg nesten ikke har noen luktesans, og som følge av dette, redusert smakssans. Jeg er veldig takknemlig for at blødningen ble akkurat der, og ikke i andre nærliggende strukturer som påvirker hukommelse eller følelser. 

 

-Hvorfor interesserer foreningsarbeid deg?

 

-Jeg liker det politiske arbeidet, hvor man må hele tiden må være bevisst på hva som beveger seg i media, hos departement, direktorat eller på storting. Man kan ha en plan for dagen, men så plutselig kommer det et stort medieoppslag, som gir mulighet til å bli hørt, og da må man kaste seg rundt. Jeg liker godt at ingen dager er like. Foreningsarbeid involverer også mange engasjerte mennesker! Det å skape rom for samhold og fellesskap i vanskelige situasjoner, ser jeg på som en givende og utrolig viktig oppgave.

 

-Hvilke ambisjoner har du for foreningen? 

 

-Ambisjonene er at det skal komme på plass et bedre tilbud for pasienter med langvarige ettervirkninger etter hjernerystelse i hele landet. Per i dag er det mange som ikke har et tilbud, og det er svært forskjellig henvisningspraksis fra fastlegene på dette området. Mange av medlemmene i Hjernerystelsesforeningen har kun fått beskjed om å gå hjem og ta det med ro. Ut over dette har de ikke fått noe tilbud foruten medikamenter for senvirkninger som hodepine, fatigue, syn og hørselsendringer, nedstemthet, smerter og balanseproblemer. Vi vet at tverrfaglig rehabilitering hjelper, og at andre skandinaviske land har fått på plass gode nasjonale kliniske retningslinjer, som også inneholder anbefaling om hvilke yrkesgrupper som bør involveres ved senvirkninger. Dette er noe å jobbe mot i Norge.

 

-Kampånden er på plass – det er godt å høre! Har du noen tanker rundt hvordan foreningen kan vokse? 

 

-Jeg mener synlighet på flere arenaer er viktig. Det er allerede gjort masse godt arbeid i forbindelse med samarbeid med fagmiljøene i spesialisthelsetjenesten, så utover året får vi forsøke å få Hjernerystelsesforeningen ut i flere medier, delta på Arendalsuka og i andre fora hvor vi treffer mennesker med senvirkninger etter hjernerystelse. Det er rundt 30.000 som får hjernerystelser i Norge hvert år som oppsøker legevakt og fastlege. Opp til 30% får langvarige ettervirkninger, så det er noe informasjonsarbeid som gjenstår for å nå ut til alle disse personene. Kanskje kan kronikker i dagspresse og fagpresse være noe vi skal forsøke i 2024? 

 

-Kan du trekke frem noen elementer ved foreningen som du synes fungerer spesielt godt?

 

-Likepersonarbeidet er essensielt i Hjernerystelsesforeningen og det har vært masse godt arbeid som er utført her. Fellesskapet og det å møte likesinnede, og hvor aktivitetene er tilpasset dagsform og behov for hvile, er veldig godt lagt opp. Kloke gode likepersoner. Høy kompetanse i styret og at handlinger som kan backes opp av forskning. 

 

-Nå har vi jo blitt litt kjent med karrierekvinnen Mona! Hva driver du med når du ikke er på jobb?

 

-Jeg er alltid interessert i å finne ut av mennesker - og hvorfor vi gjør som vi gjør. Bortsett fra det liker jeg godt å drive med yoga. Og jeg setter pris helt enkle gleder som å være sammen med familie og venner. I tillegg er jeg jo veldig glad i å reise.

 

-Takk for praten Mona! Vi gleder oss til samarbeidet fremover.

 


Det er også verdt å nevne at Mona har telefontid hver tirsdag og onsdag, dersom du har noen spørsmål angående foreningen.


Du kan nå henne på telefon 41553015 eller på e-post mona@hjernerystelsesforeningen.no

155 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comments


bottom of page