Tekst: Helge Skirbekk
Foto: Christine Kristoffersen
Hjernerystelsesforeningen har i vår levert innspill både til Nasjonal helse- og samhandlingsplan og til Nasjonal hjernehelsestrategi.
Vårt hovedmål er å hjelpe personer med langvarige ettervirkninger etter hjernerystelse. Derfor er det også viktig å drive interessepolitisk arbeid overfor politiske og administrative myndigheter. Vi vil øke forståelsen for de utfordringer som personer og pårørende med senvirkninger etter hjernerystelse står overfor.
Som del av dette arbeidet har Hjernerystelsesforeningen deltatt i Hjernerådets arbeid med Nasjonal hjernehelsestrategi rett før sommeren.
– Det må arbeides for å forebygge hjernesykdom i den generelle befolkning, og å forebygge sykdomsbyrde og reduksjon i livskvalitet for mennesker som er rammet av hjernesykdom og deres pårørende, skriver Hjernerådet i sitt innspill til Helsedirektoratet.
I tillegg til samarbeidet med Hjernerådet utviklet Hjernerystelsesforeningen også et eget innspill som spisset vårt budskap for å kunne hjelpe rammede av hjernerystelse.
– Vi trenger langt mer kunnskap om hvem som får post-commotio symptomer (PCS) i Norge, sier Hjernerystelsesforeningens styreleder Helge Skirbekk. Vi ønsker å vite hva som hjelper for hvem, og hvordan det går med hjernerystede i etterkant. Her trengs mer forskning.
– Videre er det et behov for langt bedre oppfølging for de som blir rammet. Vi ønsker oss en Hjernerystelseskoordinator på kommunalt nivå slik de har i Danmark, evt. en Hjernehelsekoordinator med tverrfaglig kompetanse rettet mot hjernehelse. Vi ønsker også flere kvalitetssikrede frisklivs-, lærings- og mestringstilbud i kommunene. Det trengs også en sterkere vektlegging av pårørendes informasjonsbehov. Kommunenes plikt til å følge opp barn som pårørende ivaretas i altfor liten grad
– Det er også et behov for kompetanseheving om hjernehelse i relevante utdanninger og yrkesgrupper som viktige ledd i sekundærforebygging, sier Skirbekk. Som vi har påpekt mange ganger møter våre medlemmer ofte leger som ikke kjenner til at man kan ha langvarige ettervirkninger etter hjernerystelse. Det er derfor et sterkt behov for en nasjonal klinisk retningslinje for oppfølging av hjernerystelser, slik Sverige fikk i 2024, og Danmark i 2021.
Vårt høringssvar til Nasjonal helse- og samhandlingsplan finner du her.
Hjernerådets innspill til Nasjonal hjernehelsestrategi finner du her.
Hjernerystelsesforeningens innspill til Nasjonal hjernehelsestrategi finner du her.
Comments