Tekst: Maja Ottarsrud
I februar i 2023 ble det publisert en spennende artikkel i tidsskriftet «Brain» om hvordan aktivitet i thalamus er knyttet til langvarige ettervirkninger.
Vi har bedt professor Toril Skandsen ved NTNU forklare studien for oss.
-Hva går denne studien ut på?
-Dette er en viktig studie av mild traumatisk hjerneskade (mTBI), som viser at det finnes endringer i hjernens funksjon hos pasienter med langvarige ettervirkninger.
-Hva var målet med studien?
-Forskerne ville finne ut om det var noen sammenheng mellom langvarige ettervirkninger og hvordan hjernens nettverk av nerveceller fungerer. De valgte å konsentrere seg om nettverkene rundt thalamus, som er en av de store cellegruppene sentralt i hjernen.
-Hvorfor thalamus?
-Thalamus er involvert i svært mange av hjernens funksjoner. Alle stimuli som kommer inn til hjernen fra kroppen og omgivelsene, er innom thalamus før vi kan oppfatte dem.
-Hvem deltok i denne studien?
-Det er pasienter
• Uten synlige avvik på CT av hjernen
• Som ble undersøkt med MR kort tid etter hjernerystelse.
• Som ble behandlet i akuttmottak, hvorav halvparten deretter ble innlagt på sykehuset.
Dermed er resultatene gyldig for de mest alvorlige, men ikke nødvendigvis de mer alminnelige hjernerystelsene.
-Hvordan gikk forskerne frem?
-Blant andre metoder, brukte de noe som kalles funksjons-MR (FMRI). Denne teknikken måler hjernens aktivitet, ved å registrere endringer i blodstrømmen. Forskerne undersøkte om ulike nettverk rundt thalamus var aktive samtidig - noe som ikke alltid er forventet.
Denne samtidige aktiviteten kalles samvariasjon.
-Hva fant de ut?
-At samvariasjonen i hjerneaktiviteten rundt thalamus var kraftigere hos de som fortsatt hadde ettervirkninger seks måneder etter hjernerystelsen. Det kan bety at portvakt - funksjonen thalamus har, når det gjelder å regulere hjernens aktivitet, er endret.
-Hva betyr det?
-Studien støtter en oppfatning om at langvarige ettervirkninger kan kategoriseres som en funksjonsforstyrrelse i hjernen. Denne økte aktiviteten er også sett i pasienter uten hodeskade – med symptomer som overlapper med langvarige ettervirkninger.
F.eks. de som har migrene og posttraumatisk stress.
Dette betyr at langvarige ettervirkninger kan være målbare, selv om man ikke finner noen tegn til skade på verken CT- eller MR-bilder.
Noe som igjen kan gjøre det lettere å forutsi langvarige ettervirkninger etter hjernerystelse.
Artikkelen ligger på forskningssidene våre og du finner den også her: