top of page

De vanskelige følelsene

En hjernerystelse kan påvirke oss fysisk, men også ramme trekk ved hvem vi er og rokke ved grunnlaget for vår identitet.

Hjernerystelse kan også ryste ved identiteten

Når man rammes av en alvorlig lidelse, utgjør det for mange en traumatisk livshendelse som det er naturlig å reagere følelsesmessig på. Noen av reaksjonene som kan gjenkjennes av mange rammet med senfølger etter hjernerystelse er tristhet og sorg over tapt funksjonsevne, angst og usikkerhet om fremtiden, sinne over å ha blitt rammet, håpløshet og frustrasjon.

Ting man før kunne gjøre er nå uoverkommelige, og man begynner å sette spørsmålstegn ved hvem man er som menneske. Man må kjempe med å komme til rette med sin nye identitet, både på arbeidsmarkedet, i familien og blant venner. Den nevnte usikkerheten kan fremkalle sterke følelser, som kan føre til angst, gråt, tristhet, dårlig nattesøvn og bekymring.

Noen opplever også personlighetsendringer etter et slag mot hodet, som ikke nødvendigvis merkes av den rammede selv, men derimot av nærmeste familie, venner og kolleger. Den endrede personligheten kan føre til at tidligere nære bånd må gjenopprettes, og at familie og venner må venne seg til en annerledes personlighet. Personlighetsendringen skyldes en forandring i hjernens fremre del, som blant annet er viktig for personlighetsdannelsen.

Det kan være viktig å snakke med noen om de følelsesmessige reaksjonene, både for bedre å kunne håndtere dem og for å forebygge at det utvikler seg til en egentlig angst- eller depresjonstilstand som ”følgelidelse”. Det kan være en fordel å være åpen om problemene fremfor å gå med dem alene og risikere at de vokser seg større.

I møte med helsevesenet forteller mange med senfølger etter hjernerystelse at tilstanden deres har blitt tolket som utelukkende psykisk betinget, og at det derfor har tatt lang tid å komme frem til riktig diagnose. Det er viktig å være oppmerksom på at selv om for eksempel depressive symptomer kan være en konsekvens av å måtte forholde seg til vanskelighetene ved hjernerystelse, er dette ikke i seg selv en psykisk lidelse.

Det er også viktig å være oppmerksom på at reaksjoner og følelser kan opptre med ”forsinkelse” og kan forekomme i faser.

​​Vanlige faser i en sorgprosess er:

Sjokk og fornektelse:

Vanskeligheter med å akseptere hva som har skjedd. Følelser av nummenhet og uvirkelighet.

Vrede:

Sinne over situasjonen, over å ha blitt rammet, og over tapet av funksjonsevne.

Forhandling:

Forsøk på å finne måter å endre situasjonen på, eller håp om at ting vil bli bedre.

Depresjon:

Dyp tristhet, håpløshet og isolasjon. Vanskeligheter med å se en vei fremover.

Aksept:

Gradvis aksept av situasjonen og tilpasning til den nye virkeligheten.

Ved å anerkjenne og forstå disse fasene kan man bedre navigere gjennom sorgprosessen og finne måter å håndtere følelsene på.

NB! Reaksjonene er forskjellige fra person til person, og fasene godt kan komme i flere omganger.

Psykologhjelp

Det er viktig å snakke om den vanskelige situasjonen man står i med venner og familie. Spesielt langvarig hjernerystelse er hardt for psyken, og det kan være en hjelp å snakke med en utdannet samtaleterapeut. Opplever man symptomer på depresjon over lengre tid, er det viktig å kontakte fastlegen for profesjonell utredning, da det hemmer hjernens helbredelse.

Som ulykkesrammet eller som rammet av en alvorlig invalidiserende lidelse har du mulighet for henvisning til psykolog gjennom folketrygden. Henvisning skjer via fastlegen, dersom legen vurderer at du befinner deg i en krise utløst av det du har vært utsatt for.

Legen kan som hovedregel henvise deg til psykologhjelp innen 6 måneder etter hendelsen som er årsaken til at du ønsker psykologhjelp. Henvisning kan imidlertid også utstedes senere, men må i alle tilfeller utstedes senest 12 måneder etter den utløsende hendelsen.

Symptomer på depresjon

En rekke undersøkelser viser at personer rammet av hjernerystelse og senfølger av hjernerystelse har en markant økt risiko for å utvikle depresjon og selvmordstanker. Det er derfor viktig å være oppmerksom på at ens sinnstilstand ikke forverres og utvikler seg til en egentlig klinisk depresjon. Er man selv rammet av hjernerystelse eller pårørende til en, bør man holde øye med om følgende symptomer oppstår i månedene etter skaden og varer mer enn et par uker:

  • Energiløshet

  • Søvnforstyrrelser

  • Konsentrasjonsbesvær

  • Selvmordstanker

  • Appetitforstyrrelser

  • Selvbebreidelser

  • Angst og indre uro

  • Tvangstanker

bottom of page