Emosjonelle symptomer
Å være rammet av hjernerystelse over lengre tid kan snu livet på hodet. Ting man før kunne gjøre, blir nå uoverkommelige, og man begynner å stille spørsmål ved hvem man er som menneske. Man må kjempe med å komme til rette med sin nye identitet, både på arbeidsmarkedet, i familien og blant venner. Usikkerheten ved situasjonen kan fremkalle sterke følelser som kan føre til angst, gråt, tristhet, dårlig nattesøvn og bekymring. De vanskelige følelsene kan føre til en ond sirkel som forsterker symptomene fra hjernerystelsen og til og med kan resultere i en behandlingskrevende depresjon.
Noen opplever også personlighetsforandringer etter et slag mot hodet, noe som ikke merkes av den rammede selv, men derimot av nær familie, venner og kolleger. Den endrede personligheten kan føre til at tidligere nære bånd må gjenopprettes, og at familie og venner må venne seg til en annerledes personlighet. Personlighetsendringen skyldes en forandring i hjernens fremre del, som blant annet er viktig for personlighetsdannelsen.
Siden hjernen rommer og regulerer alle følelser, er et slag mot hjernen også et slag mot følelsene. Mange opplever derfor etterfølgende et nedsatt stemningsleie, og forskning viser en økt frekvens av depresjon hos folk rammet av hjernerystelse, uansett varighet.
Det er viktig å snakke om den vanskelige situasjonen man står i med venner og familie. Spesielt langvarig hjernerystelse er hardt for psyken, og det kan være en hjelp å snakke med en utdannet samtaleterapeut. Opplever man symptomer på depresjon over lengre tid, er det viktig å kontakte fastlegen for profesjonell utredning, da det hemmer hjernens helbredelse.
Symptomer på depresjon
En rekke undersøkelser viser at personer rammet av hjernerystelse og senfølger av hjernerystelse har en markant økt risiko for å utvikle depresjon, og iblant selvmordstanker. Det er derfor viktig å være oppmerksom på at ens sinnstilstand ikke forverres og utvikler seg til en klinisk depresjon. Hvis man selv er rammet av hjernerystelse eller er pårørende til en som er rammet, bør man holde øye med om følgende symptomer oppstår i månedene etter skaden og varer mer enn et par uker:
-
Energiløshet
-
Søvnforstyrrelser
-
Konsentrasjonsbesvær
-
Selvmordstanker
-
Appetittforstyrrelser
-
Selvbebreidelser
-
Angst og indre uro
-
Tvangstanker
Kontakt fastlegen hvis det er mistanke om depresjon. Ved selvmordstanker kan man også søke telefonisk hjelp hos
-
Mental Helse: 116 123
-
Kirkens SOS: 22 40 00 40