Hun kjempet en lang kamp for å få anerkjent yrkesskaden

Oppdatert: 26. aug. 2021

Astrid Løken opplevde at forsikringsselskapet ikke godtok at det var ulykken på jobben som forårsaket hennes plager.


Astrid Løken har gjennom denne saken opparbeidet seg kunnskap om både erstatningsrett og fallgruver, som hun gjerne deler med andre som kommer i samme situasjon.


Skaff deg bevis for skaden!


Skrevet av Kaja Korsvold


Astrid Løken syklet til jobb som vanlig denne fredagsmorgenen i september 2016. På vei inn gjennom karuselldøren i avishuset der hun jobber, smalt det.


– Jeg skjønte ingen ting. Smellet var kraftig, nesten som en eksplosjon i hodet. Så begynte en alarm å ule, trodde jeg, forteller Løken.


Resepsjonsvakten fortalte senere at hun hadde passert utgangen fra karuselldøren, og deretter krasjet med glassveggen.


– Jeg følte meg helt ør og fortumlet. Jeg visste ikke hva som hadde skjedd, men hadde veldig vondt i pannen og over nesen, forteller Løken.


Kollegene fikk tilkalt en taxi som kjørte henne til legevakten. Sykepleieren der sa at hun nok hadde fått en hjernerystelse og kanskje et nesebrudd. Sykepleieren mente legekonsultasjon var unødvendig, at Løken skulle gå hjem og hvile. Hun fikk med seg veiledere om hjernerystelse og nesebrudd.


– Neste dag våknet jeg kvalm, og ble dårligere utover dagen. Symptomene var så underlige; en duvende kvalme av og på, en rar hodepine som strammet og presset, det føltes som om det var for trangt inne i hodet, og problemer med å rette blikket oppover, forteller Løken.


PÅ JOBB FØR ULYKKEN; Her er Astrid Løken på sykkel på jobb, en uke før hun skadet seg. Med webcamera på hjelmen, avviklet hun en livesending om pendling med ulike transportmidler. FOTO: Morten Uglum/Aftenpsten


Også neste dag var hun i elendig form, og ringte legevakt igjen.


– Jeg fikk beskjed om å holde meg i ro, og ringe igjen hvis jeg begynte å kaste opp, forteller Løken.


Også søndagen, to dager senere, var hun veldig dårlig. Igjen fikk hun beskjed av legevakten om å holde seg hjemme, men ta kontakt igjen, om hun begynte å kaste opp.


Mandag morgen konstaterte fastlegen at hun hadde pådratt seg hjernerystelse.


Overgangen var stor og uforståelig


Snart fem år etter ulykken er Astrid Løken (58) delvis tilbake i jobben som journalist. Hun har brukt nesten 200.000 kroner på behandlinger.


Hun har på seg briller med gule glass og caps, den dagen vi møter henne. Hun må skjerme seg mot lys og sanseinntrykk. Livet er ikke på noen måte slik det var før skaden. Hun sliter med ting som å lage mat, gå i butikker, trene, være sosial og kan ikke jobbe fullt som journalist.


– For meg som var så aktiv før skaden, var overgangen stor og uforståelig. Jeg brukte lang tid på å lære meg å leve «sakte»; dele opp dagen og legge inn pauser. Som nyhetsjournalist var jeg vant til å tenke jobb og følge nyhetsstrømmen tett, forteller hun.


Lyspunktet er at hun har lært seg å leve med skaden.


– At jeg kan jobbe som skrivende journalist igjen har vært utrolig viktig for meg, selv om jeg ikke kan jobbe i samme tempo som tidligere, sier hun.


Nylig kom hun til forlik med forsikringsselskapet.


Dette var en yrkesskade. Den skadelidte har bevisbyrden. Det betyr at man må kunne bevise at plagene man får i ettertid skyldes skaden. Da må man ha såkalte tidsnære beviser. Altså journaler og annen dokumentasjon umiddelbart etter at skaden skjedde, og i tiden etterpå.


– Jeg hadde, som de fleste andre som skader seg, ikke tenkt så mye på det. Jeg hadde nok med å prøve å komme til hektene og prøve å finne frem til riktig behandling, forteller hun.


– Jeg har lært mye både av skaden og viktigheten av å ha dokumentasjon for plagene, sier Løken.


Forsikringsselskapet ba om innsyn i journalene hennes. Det har de rett til å få når det blir fremsatt krav om erstatning på grunn av en skade hvor forsikringsselskapet har ansvar for en forsikringsavtale.


– Jeg gjorde en feil fra starten av. Jeg skulle nok selv ha sørget for at de fikk med alle, og ikke bare journalene de selv ba om innsyn i. I ettertid vet jeg at det var spesielt viktig å dele alle journalene med selskapet, spesielt fra de første dagene etter skaden, sier hun.


Til slutt, mer enn fire år etter ulykken, ble skaden akseptert gjennom forliket som partene ble enige om.


Skaffet mer dokumentasjon


Advokat Jørgen Olof Bugge i advokatfirmaet Helland og Engebretsen, bisto henne i saken mot forsikringsselskapet.


Siden det er skadelidte som har bevisbyrden hentet hun inn en spesialisterklæring fra legen som behandlet henne. Forsikringsselskapet godtok ikke denne spesialisterklæringen. I samarbeid med advokaten, hentet Løken inn en erklæring fra en annen spesialist.


Begge disse konkluderte med at det var årsakssammenheng mellom skaden og nåværende symptomer.


Forsikringsselskapet ønsket fortsatt en ny erklæring fra uavhengig lege, og foreslo en rekke spesialister til å skrive erklæring. Advokat Bugge har jobbet med slike saker i 20 år, og har solid innsikt i hodeskader. Ingen av de legene forsikringsselskapet foreslo var aktuelle, mente advokat Bugge.


– Vi ønsket en fysikalskmedisiner med en relativ fersk doktorgrad på såkalte milde traumatiske hjerneskader, fra Universitetssykehuset i Bergen, men forsikringsselskapet ønsket ikke å bruke ham.


Etter at saken var bragt inn for Oslo tingrett klarte vi etter hvert å enes om en spesialist, sier Løken.


-Det var stor faglig uenighet blant spesialistene som konkluderte forskjellig om hvor mye av plagene som etter bevisbildet kunne føres tilbake til ulykkestraumet.


Løkens sak ble endelig avgjort i rettsmegling.-


– Jeg ønsket å bli ferdig med saken. Det viktigste for meg var å bli ferdig med dette og gå med rak rygg videre. Det kunne jeg gjøre med dette forliket, sier Løken


Yrkesskadeforsikringen fremsto for meg i større grad som et hinder


Løken har gjennom denne saken opparbeidet seg kunnskap om både erstatningsrett og fallgruver, som hun gjerne deler med andre som kommer i samme situasjon:


  • Gå til legen ofte.

  • Være nøye med at leger og behandlere journalfører alle symptomer, kontroller hva de noterer og husk å be om kopi på stedet.

  • Skriv dagbok, og ta vare på kommunikasjon fra tiden etter skaden, hvor du beskriver symptomene og hvordan du har det, også SMS-er og e-poster, sier Løken.

  • Var det vitner til ulykken, så sørg for å få navn og kontaktinfo.

  • Husk å sende samme dokumentasjon til NAV, som også skal behandle saken, hvis du skal søke om menerstatning.


– Yrkesskadeforsikringen fremsto for meg i større grad som et hinder fra å få erstatning, enn en hjelp til meg som skadet. Jeg måtte bruke mye av min tid mens jeg var dårlig til å argumentere med forsikringsselskapet i denne saken. Ettersom det faktisk er arbeidsgivers forsikring og den er lovpålagt, hadde jeg en forventning om at terskelen skulle være mye lavere enn den viste seg å være. Kampen for å få anerkjennelse for yrkesskade og få erstattet tap, har vært lang og tung, erkjenner Løken.


Skadeadvokat: Skadene etter en hjernerystelse er ofte underkommunisert og underdiagnostisert


Advokat Jørgen Bugge er advokat i firmaet Helland Ingebrigtsen som har spesialisert seg på personskader. Han sier det ikke er uvanlig at forsikringsselskapene i en sak om yrkesskade ikke godtar at lidelsen er et resultat av den skaden som skjedde.


-Forsikringsselskapets saksbehandlere tar utgangspunkt i i hvilke ord som står i journalene. De konkluderer ofte med at dette bare var en liten greie og at det ikke kan medføre noen varige skader. Man må ha et bevis for at man faktisk har fått et varig traume og hva traumet har medført. Hvor tidlig og tydelig dette er dokumentert, er viktig, sier Jørgen Bugge.


Hvordan kan forsikringsselskapene nekte å bruke de spesialistene som er best oppdatert på saksfeltet sitt?


-Det er nok blant annet fordi forsikringsselskapet mener at vedkommende i for stor grad legger skadelidtes forklaring av beskrivelser og hendelsesforløp til grunn når det kan være motstrid med andre opplysninger i saken.


Forsikringsselskapet vil ofte ha en mening om at noen spesialister er ”skadelidtvennlige”. Tilsvarende vil en erfaren erstatningsadvokat regulært vite hvem som er særlig strenge når deg gjelder å akseptere årsakssammenheng mellom ulykken og andre følgeskader. Ofte blir den skadde møtt med at ”hvis vi skal være med og betale undersøkelsen, vil vi være med og velge”, sier Jørgen Bugge.


Kan utløse psykiske plager


En hjernerystelse kan også utløse psykiske plager, særlig hvis ulykkestraumet har medført en særlig spesiell og skremmende livstruende opplevelse for skadelidte, sier Jørgen Bugge.


-Et posttraumatisk stressymptom kan være en del av lidelsen. Hjernerystelse er i det hele tatt underkommunisert og underdiagnostisert. Det er også et stort mørketall for lignende skader i idretten. Tenk bare på skader i ishockey, fotball eller på ski.


Hjernerystelsesforeningen har vært i kontakt med forsikringsselskapet som er omtalt i denne saken. Selskapet sier de ikke har noen kommentar til saken.

227 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle