Eirik Vikane en av dem som har forsket mest på lettere hjerneskader i Norge. – Aksepter at ting tar tid, begynn i det små. Som regel er det lettest å begynne med å bygge opp den fysiske aktiviteten, sier Vikane.

Tekst: Kaja Korsvold
Foto: Paul André Sommerfeldt
Eirik Vikane er overlege ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen og spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. I 2016 leverte han en doktorgrad som viste at sammenlignet med de som fikk behandling hos fastlegen, hadde de som fikk tverrfaglig poliklinisk behandling på et sykehus signifikant færre plager etter hjerneskaden og en tendens til mindre bruk av andre helsetjenester.
- Vi så at de som fikk den tverrfaglige behandlingen var friskere. Samtidig fikk vi ikke større andel av pasientene tilbake i 100 prosent arbeid. Men vi har data som viser at det er en tendens til at de kommer delvis tilbake og at det er tendens til mindre behov for andre helsetjenester. Det kan ha bidratt til at man lettere finner en balanse mellom aktivitet, arbeid og fritid og at man lettere kan leve med plager, sier Eirik Vikane.
Vikane har vært med å etablere hodeskadeklinikken ved Haukeland i samarbeid med Ullevål sykehus og hodeskadeklinikken der. I dag har flere norske sykehus slik behandling.
- Vi så at de med lettere hodeskader manglet et tilbud, samtidig som de hadde langvarige sykdomsforløp, sier overlegen.
Jo tidligere desto bedre
Tilbakemeldingen fra pasientene som får tilbudet på hodeskadeklinikken er at det er til stor nytte å få konkrete råd, ifølge Vikane.
- Man blir bedre rustet til å få en oversikt over skaden og følgene den har fått. Mange får dessuten en psykisk reaksjon og det kan være vanskelig å skille mellom fysisk og psykisk skade.
- Hva er det viktigste jeg som pasient kan bidra med?
- Tålmodighet. Aksepter at ting tar tid. Begynn i det små. Det letteste er å komme i gang og gå tur og bygge opp den fysiske aktiviteten, enten det gjelder hagearbeid eller å gå tur.
- Betyr det noe om man kommer sent inn i behandling?
- Det vi ser at jo tidligere man kommer i gang med behandling etter en akutt hjernerystelse, desto bedre. Samtidig ser vi at hvis man blir passivt sengeliggende for lenge, kan det bidra til at symptomene varer lenger. Hvis man kan komme i gang med å gå en tur på inntil ti minutter etter to døgn, er det en fordel. Deretter bør man forsøke en gradvis opptrapping.
- Vi ser også at mange har nytte av tidlig hjelp ved at de sparer seg for en del usikkerhet. Det er viktig at man pusher litt, samtidig som man får støtte. Du må ha tillit til terapeuten og terapeuten må ha tillit til deg.
- Hvor viktig er det psykiske aspektet?
- Det har vært en stor diskusjon i fagmiljøet; er det en psykisk reaksjon som gjør at folk får langvarige plager? Holdningen til dette spørsmålet heller begge veier. Hvis du får en psykisk reaksjon som følge av fysisk funksjonstap vil ofte de kroppslige plagene oppleves sterkere.
- Vi ser at for pasienter som har gått lenge uten behandling, er det ekstra viktig å få kartlagt belastninger i livet både før og etter skaden. Vi ser også at de som har en arbeidsgiver som legger til rette og som får til et samarbeid, har større sannsynlighet til å lykkes.
Positivt med regelendringer i fotball
Eirik Vikane er kanskje den legen som i størst grad har uttalt seg til mediene når det dukker opp saker relatert til hodeskader. Han har blant annet uttalt seg om hvor skadelig boksing er, han har snakket om hvor viktig det er med rask behandling når det gjelder slagpasienter og han har sagt sin mening om bruk av høydehus i idretten.
- Hva med toppidrettsutøvere som fotballspillere? Hvor utsatt er de for ettervirkninger etter hjernerystelser?
- Det er ikke flere som får hjernerystelse blant toppidrettsutøvere enn blant resten av befolkningen. Det som er positivt i fotball er at det er kommet regelendringer. De styggeste hodeskadene i fotball skjer når det er oppgjør mann mot mann. Dette blir slått hardt ned på ved at det blir gitt gule eller røde kort. Men generelt er det stadig viktig at støtteapparatet fanger opp hvis spillerne har hatt hjernerystelse, og tar dem rett ut av kamp. Tall fra USA har vist at de da kommer raskere tilbake til idretten sin.
Det går bedre enn fryktet
Hjerneskader klassifiseres som alvorlig, moderat eller lett. I Norge er det cirka 30.000 i året som får en hodeskade. Av disse oppsøkte cirka halvparten helsevesenet, cirka 10.000 blir innlagt på sykehus.
Langvarig hjernerystelse kommer inn i kategorien lettere hjerneskader. I dag er flere sykehus i gang med forskning på denne typen skader. Ifølge Eirik Vikane er det Sunnaas sykehus, Ullevål sykehus og St. Olavs hospital i tillegg til Haukeland universitetssjukehus som har forsket mest på de som har langvarig hjernerystelse.
- Et av mine funn er at det går bedre enn fryktet med denne pasientgruppen. Av de som var innlagt på sykehus er det ti prosent som ikke er tilbake i jobb etter et år. Jeg har også sett tall som kan tyde på at blant de ti prosentene har halvparten opplevd bedring de neste tre årene, sier Vikane.
- Vil du si at vi har et brukbart behandlingstilbud i Norge?
- Vi har et brukbart tilbud i den forstand at det tilbudet som finnes, har god kvalitet. I forhold til kapasitet antar jeg at nærmere halvparten av dem som skader seg ikke får et tilbud.
Tilbudet varierer fra region til region. På Vestlandet blir de som har så akutt skade at de blir innlagt på sykehus, stor sannsynlighet for å bli fanget opp. Men mange oppsøker ikke lege akutt, og kan derfor bli gående lenge før de får tilstrekkelig hjelp.
- Hvordan står det til i andre land vi pleier å sammenligne oss med?
- Nye danske retningslinjer er helt i tråd med det vi gjør. Det er de sammen med Canada, som lengst har hatt retningslinjer for å drive på denne måten.
Hør sak om hjernerystelse og intervju med Eirik Vikane i NRK P2:
Her er lenke til hodeskadeklinikken på Haukeland universitetssjukehus i Bergen:
Kommentare